I 2014 ble det i Sverige anslått at de indirekte kostnadene (tap av kvalitetsjusterte leveår, (eng. fork. QALY) etter selvmord var på 849 383 millioner euro, og de direkte kostnadene (kostnader for transport, behandling, undersøkelser) var estimert til 3-5,7 millioner euro (Kilde: Sveriges forvaltningsmyndighet for sivilforsvar og beredskap (MSB), 2015). Ettersom mer enn 50% av de som begikk selvmord nylig hadde hatt kontakt med helsevesenet før de døde, er det absolutt nødvendig å øke kompetansen på selvmordsforebygging blant studenter og lærere innen fagområdene medisin, sykepleie, psykologi, sosialarbeid og media. Å øke ferdigheter i selvmordsrisikovurdering og -forebygging gjennom å introdusere digitale verktøy til bruk i en akutt selvmordskrise, og i det forebyggende arbeid , vil redde mange liv. I deltagerlandene finnes det for tiden ingen tilgjengelige selvmordsforebyggende verktøy på nett innen høyere utdanning. ELLIPSE-programmet har som målsetning å fylle dette tomrommet.
Møte kompetansemangelen innen selvmordsforebyggende arbeid, samt støtte opp om læringsbehovet og preferansene til studenter og arbeidsmarkedet innen helse- og sosialomsorg. Vi vil gjøre institusjoner innen høyere utdanning rustet til å tilby undervisning i selvmordsforebygging til studentene. Videre vil vi øke kompetansen blant helsefagarbeidere, med håndtering av utfordringen det er å jobbe med mennesker i selvmordsfare, samt øke antall ansatte som kan hjelpe denne gruppen på et profesjonelt vis. Videre vil vi oppmuntre fremtidige journalister til å engasjere seg i selvmordsforebyggende arbeid, of fremme internasjonalisering og utvikling av europeiske standarder innenfor feltet.
Studenter og lærere innen medisin, sykepleie, psykologi, sosialarbeid og media, samt ideelle bruker- og pårørendeorganisasjoner, etterlatte ved selvmord, helse- og sosialarbeidere, akuttpersonell, media og beslutningstakere i Sverige, Norge, Polen, Ungarn og Østerrike. Antall deltagere vil være minst 600.
Fokusgrupper, undervisningsarrangementer for ansatte, flernasjonale prosjektmøter, organisering av internasjonale konferanser, litteraturforskning og dataanalyse. Utvikle og iverksette e-læringsverktøy og en selvhjelpsapp til bruk i krisesituason. Kontinuerlig formidle og kommunisere via nettsider, sosiale medier, intervjuer, artikler, pressekonferanse på Verdensdagen for selvmordsforebygging, og etablere nettverk for deltagerorganisasjonene.
Alle aktiviteter er inndelt i tre faser på ett år. Prosjektet starter med kick-off på Verdensdagen for selvmordsforebygging (10. September 2019).
Utviklet for studenter og lærere innen høyere utdannelse. Et e-læringskurs – en åpen utdanningsressurs for selvmordsforebyggende arbeid innenfor høyere utdanning – med en håndbok, selvhjelpsapp og en veiledning som beskriver de trinnvise prosjektaktivitetene, dette komplementert av profesjonelle retningslinjer for undervisningsprogrammer i selvmordsforebygging. Alt materiale vil bli publisert på seks språk, inkludert engelsk. Prosjektet vil overvåke antall brukere og den potensiale innflytelsen programmet har på deltagerne og utviklerne av programmet. Det forventes at deltakerorganisasjonene har et sterkt fokus på å formidle prosjektet (fremdrift eller ferdig prosjekt?) og sikre at det er bærekraftig. Nasjonalt (heve kompetansen) og internasjonalt (utvikle internasjonale kvalifiserte retningslinjer for opplæringsprogrammer innen selvmordsforebyggende arbeid, som kan bidra til å opprettholde et høyt nivå på fremtidige programmer innen dette feltet).
Lena-Maria Haugerud
Lmhaugerud(a)lfss.no
Anna Baran
Psykiater med 25 års erfaring fra psykiatrien, og mer enn 10 års erfaring fra arbeid med selvmordsforebygging.
Som ordstyrer for en av seks regionale grupper for selvmordsforebygging i Uppsala-Örebro-regionen var Baran en av to koordinatorer for den nasjonale konferansen for selvmordsforebygging i Örebro i 2015. Anna Baran har holdt en rekke presentasjoner i forbindelse med opplæring av fagpersoner innen psykisk helse, beslutningstakere, sosionomer, politi, brannmenn og etterlatte etter selvmord, samt på konferanser i Sverige og utlandet.
Marta Makara-Studzińska
Spesialist i klinisk psykologi og professor ved Jagiellonian University Collegium Medicum i Krakow. Makara-Studzińska har 15 års erfaring med temaer som vold, selvmord, problemer som mennesker med psykiske lidelser kan ha, yrkeskommunikasjon og med organisasjonsarbeid.
Tomasz Milewicz
Lege med doktorgrad og MBA fra Stockholms Universitet. Milewicz har over 50 års erfaring fra reproduktiv endokrinologi og 25 års erfaring innen fødselshjelp og kvinnesykdommer ved Jagiellonian University Medical Faculty i Krakow.
Milewicz har spesialisert seg i fødselsdepresjon og problemer relatert til dette. En studie viser at kvinner som ble innlagt i psykiatrien etter fødsel kan ha økt risiko for selvmord i det første året etter fødselen (Appleby et al. 1998). Stress relatert til omsorg for barnet øker risikoen for fødselsdepresjon, og dødfødsler øker risikoen for at moren kan begå selvmord. En annen studie har vist at graviditetsrelaterte mord og selvmord står for flere dødsfall en mange andre fødselskomplikasjoner, inkludert blødninger, fostervannsemboli og preeklampsi/eklampsi (Palladino et al. 2011).
Radoslaw Pawelec
Avdelingsleder for Media Language ved fakultetet for journalistikk, informasjon og bibliografi ved Warsaw University. Pawelec har mottatt mange priser fra Warsaw University for sin forskning og populærvitenskap. Han er medforfatter på to håndbøker for ansatte i media og for mennesker som intervjues i media i forbindelse med selvmord. Pawelec deltar som ekspert i mediegruppen til arbeidsgruppen for forebygging av selvmord og depresjon ved det polske Helsedepartementets råd for offentlig helse.
Halsa Witkowska
Doktorgradsstipendiat ved Artes Liberales-fakultetet ved Warsaw University, med en avhandling som tar for seg selvmordsbrev. Witkowska er styremedlem i den polske forening for suicidologi (PTS) og sertifisert selvmordsforsker. Hennes kurs i suicidologi ved Artes Liberales-fakultetet tiltrekker seg mange studenter, og Witkowska har etablert et kjerneteam av studenter som står for flere prosjekter under hennes veiledning. Disse har blitt finansiert gjennom to stipender for unge forskere fra fakultetet og fra Helsedepartementets nasjonale helseprogram.
Blant prosjektene er konferansen «How to enhance the Meaning of Life? Good Practices in Prevention of Child and Adolescent Suicide», og «Life’s Worth Reaching Out», som sikter på å øke kunnskap om selvmordsforebygging i befolkningen.
Daria Biechowska
Doktor i psykologi og spesialist i folkehelse. Førsteamanuensis og avdelingsleder for avdeling for folkehelse ved Institutt for psykiatri og nevrologi i Warszawa. Biechowska er sekretær for den polske forening for suicidologi (PTS).
Jolanta Palma
Lærer med 18 års erfaring fra ungdomsskolen. Palma fullførte sin master i psykologisk rådgivning og kriseintervensjon i 2015. Siden 2010 har hun vært medlem av den polske forening for suicidologi (PTS).
4 studenter som deltar på prosjektet og sitt eget prosjekt. Studentene veiledes av Halsa Witkowska som er kontaktperson for Universitetet i Warszawa, ettersom hele gruppen både er aktive i PTS og på universitetet i Warszawa.
Oppsummering av studentprosjektet:
1) «Border Situations in Modern Culture» – presentasjoner på tre tverrfaglige nasjonale akademiske konferanser i 2018 og 2019, utgivelse av et månedlig nyhetsbrev for PST, etablering av en forskningsklubb på selvmord ved fakultet for Artes Liberales.
2) «Life’s Worth Reaching Out» – en kampanje for oppmerksomhet på, og forebygging av selvmord, som består av åpne foredrag med fremragende selvmordsforskere og en kampanje som understreker betydningen av samtaler for å avdekke og avverge kriser. Det er tatt initiativ til å opprette støtterom der psykologer, psykoterapeuter og sosionomer fra frivillige organisasjoner står klare for å hjelpe dem som trenger det.
Lena-Maria Haugerud
Gründer og daglig leder for LFSS Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord. Haugerud er utdannet psykiatrisk hjelpepleier og har mange års erfaring innenfor kreft og palliasjon, og som erfaringskonsulent ved Sykehuset Innlandet. I 2009 stiftet hun LFSS ut fra sine erfaringer som pårørende. I tillegg har hun mer enn 40 års egenerfaring som bruker med selvmordsproblematikk. LFSS er en grasrotsorganisasjon som arbeider ut fra likepersonsprinsippet, og gjennom samtaler med brukere og pårørende er det innhentet mangeårig kunnskap innenfor selvskading og selvmordsforebygging. LFSS har vært en pådriver til Nasjonal handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading, hvorav selvskading for første gang ble tatt med etter en interpellasjon for LFSS. Som daglig leder arbeider Haugerud i tett dialog med brukere og pårørende, og på det politiske plan med å fronte saker som angår målgruppen til LFSS. Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet er viktige samarbeidspartnere, og LFSS er for tiden involvert i den kommende nasjonale handlingsplanen for forebygging av selvmord. Det senere år har Haugerud tatt etterutdanning i samarbeidsbasert forskning som medforsker, og hun bidrar med innspill og refleksjoner innenfor forskning via NORMENT og andre instanser. Ellipse er et av flere prosjekter som LFSS ved Haugerud har tatt initiativ til.
Johnny Waerp
Spesialist i klinisk voksenpsykologi, med en grad i voldsrisikovurdering, HCR-20R, fra Universitetet i Molde. Fra 1993-2019 har Waerp jobbet som klinisk psykolog ved seksjon for psykosebehandling ved Oslo Universitetssykehus og ved Furukollen psykiatriske senter.
Nestor D. Kapusta
Førsteamanuensis ved avdeling for psykoanalyse og psykoterapi ved Medical University i Wien og leder for Selvmordsforskningsgruppen. Kapusta er medlem av forskningsrådet i helsedepartementet i Østerrike og innførte det nasjonale selvmordsforebyggingsprogrammet (SUPRA). Han tok initiativ til det åpne digitale akademiske tidsskriftet, Suicidology Online, og har vært leder for det østeriske prosjektet «Gatekeeper Curriculum in Suicide Prevention». Kapusta har utviklet og leder et mastergradsemne på 30 studiepoeng i kriseintervensjon og selvmordsforebygging, som går over to semestre ved Medical University i Wien.
Paul L. Plener
Styreleder og avdelingsleder for barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved Medical University i Wien. Plener koordinerer de nye tyske nasjonale kliniske retningslinjene for selvmord blant barn og unge, og han er engasjert i selvmordsforebygging og forskning på selvmordsatferd. Plener leder for tiden en arbeidsgruppe for barn og unge ved det tyske akademi for selvmordsforebygging (DASP), og er medlem av styret for den østeriske barne- og ungdomspsykiatriske forening, samt medlem av det nasjonale helserådet (OSR).
Oriold & Co. Medical Publishing Company
Det ungarske forlaget i Budapest har en brobyggerrolle mellom helsepersonell og pasienter. Som oversettere av helsefaglitteratur og som formidlere av fersk medisinsk informasjon til lekfolk har forlaget en opplæringsfunksjon blant fagpersoner og bekymrede personer i befolkningen.
Ansatte som er representert i prosjektet:
Krisztian Indries
Klinisk psykolog og tilknyttet som foreleser ved Eötvos Loránd University ved fakultetet for samfunnsvitenskap, i Budapest.
Karoly Oriold
Daglig leder for Oriold & Co. og grunnlegger av stiftelsen «Home Inside of Soul», en av de viktigste stiftelsene innen selvmordsforebygging i Ungarn. Denne stiftelsen hjelper overlevende i ettervern, trener og ansetter frivillige til å hjelpe de overlevende, redigerer retningslinjer for hvordan pressen bør omtale selvmord og holder kontakt med politiet og ambulansepersonell for å holde dem oppdatert på de nyeste forskningsresultatene på feltet. Karoly Oriold er kunstterapeut og gruppeanalytiker.
Maiellen Stensmark
Styreleder for SPES Blekinge, sosionom, samfunnsplanlegger, ungdomsskolelærer og lærer i svensk som fremmedspråk. Stensmark representerer Blekinge i det sørsvenske nettverket for selvmordsforebygging, som talsperson og representant for etterlatte ved selvmord.
SPES Blekinge
En organisasjon i Sørøst-Sverige som jobber for å forebygge selvmord og gi støtte til etterlatte etter selvmord. Organisasjonen møter familier kort tid etter et selvmord, frem til begravelsen og etterpå, så ofte og så lenge de pårørende ønsker. De tilbyr samtaler individuelt og i selvhjelpsgrupper med andre pårørende som møtes månedlig.
Vi jobber ut fra likepersonprinsippet som betyr at det frivillige har egen erfaring – som bruker eller pårørende. Målgruppe: De som skader seg selv eller har selvmordstanker og de pårørende, uavhengig av alder, kjønn og etnisitet.
Les vår personvernerklæring.
E-post: post@lfss.no
Telefon: Telefon: 41469427
Mandag-torsdag kl. 12 – 16
Vipps: 10473
Bankkontonr.: 2050.40.45731
Organisasjonsnummer: 993 832 529
Postadresse: Postboks 1943, Vika, 0125 Oslo